Kattungen

Når du får en kattunge i hus bør du ,dersom du ikke har hatt katt før, skaffe deg best mulig kunnskap om det å få et lite dyr i hus. Det fins masse god litteratur om katten, eller du kan ta kontakt med katteklubber og hente informasjon der.Alle som tar til seg et dyr, har ansvar for at den får den best mulige behandling og omsorg.
Katten bør vaksineres og id merkes så snart den er gammel nok for det. Katter bør minst ormebehandles to ganger i året.
Vi anbefaler deg også å få den forsikret.
Det er også viktig å gi den et godt sammensatt for, som er beregnet på kattunger. Ta kontakt med oss på klinikken og vi hjelper deg å finne et for som er tilpasset kattungen din.

Vaksinasjon

Katter i Norge vaksineres ordinært mot katteinfluensa og kattepest. Katteinfluensa er som parainfluensa hos hund, en sykdom sammensatt av ulike virus. Dette kan arte seg på ulike vis avhengig av hvilket virus som er årsaken, men vanligvis blir katten slapp, får feber, den har ofte rennende øyne og sikler fra munnen. I alvorlige tilfeller får den sekundær bronkitt og lungebetennelse. Kattepest er en mer uspesifikk sykdom, den er et parvovirus, men gir ikke alltid blodig diare. Også hos katt gir parvovirus-smitte alvorlig sykdom som kan være dødelig, katten blir svært syk med høy feber. På klinikken hos oss benytter vi Fel-o-vax vaksinen til katt. Denne inneholder også beskyttelse mot chlamydia. Chlamydia har vist seg å være tilstede i enkelte katterier og andre miljøer hvor det er mange katter samlet. Denne lille bakterien er litt spesiell fordi den kommer seg inn i cellene i kroppen, og er vanskelig å bli kvitt dersom man først har fått den i miljøet. Katter som er smittet med Chlamydia får ganske like symptomer som ordinær influensa, i tillegg og som regel, kan de få svært såre og vonde øyne som i verste fall kan gi blindhet. Symptomene opptrer vanligst hos kattunger. Chlamydia kan også gi reproduksjonsproblemer hos hunnkattene. Anbefalt vaksinasjonsprogram for katter er som følger; Grunnvaksinasjon med tre vaksiner, de to første med 4 ukers mellomrom, helst når katten er 12 og 16 uker gammel, deretter en ny vaksine etter 6 måneder. Etter det bør katten revaksineres årlig for å være tilfredsstillende beskyttet.


Kjønnsmodning

Katter blir kjønnsmodne ved ca. 5-6 mnd. alder. Litt avhengig av når på året de er født. Katter som fødes i tidsrommet oktober-november, rekker ofte ikke å bli kjønnsmodne når brunstsesongen starter noen mnd. senere, men kommer i brunst først neste sesong. For hunnkatter bør man allerede da tenke på å gi den p. piller, og dersom den ikke skal brukes i avl, bør den la seg sterilisere ved 7-9-mnd. alder. Vi anbefaler ikke langtidsbruk av p- piller da katter har en stor risiko for å utvikle jursvulster senere i livet.
Katter som tilbringer det meste av tiden inne ( innekatter ) kommer gjerne i brunst senere enn utekatter. Rasekatter kommer også gjerne senere i brunst enn våre vanlige huskatter.

Hannkatten kan kastreres allerede ved 6 mnd. alder. Ukastrerte hannkatter kan føre med seg problemer som at den vil markere (urinere) i og utenfor hjemmet, samt at den er mer utsatt for slåsskamper med andre katter. De har også en større trang til å streife og kan ofte bli borte i lange perioder.

Drektighet

Katten går drektig i ca.65 dager. (Kan variere fra 52-74 dager) Katter som bærer mange kattunger har gjerne noe kortere drektighetstid. Det er stor variasjon innen de ulike raser når det gjelder drektighetstid.

Brunstsesong

Brunstsesongen varer gjerne fra januar og frem til september, men kan variere mye. Dette avhenger av rase og miljø .Andre katter kan ha brunst hele året, dette gjelder da oftest innekatter .Eggløsning kommer først når katter er blitt paret eller blitt stimulert på lignende måte. Dersom katten ikke har hatt eggløsning kommer brunsten gjerne med 16-20 dagers mellomrom men kan variere med 7 til 40 dager .
En katt i brunst vil vise tydelige forandringer i oppførselen sin., Den kommer gjerne med monotone hyl, ruller seg ,bakparten skytes i været, og den vil vise seg svært kjælen. Den kan ha nedsatt matlyst, og vil gjerne urinere hyppig. Hun skiller også ut feromoner i urinen noe som tiltrekker hannkatter.


Den aldrende katten


Det er naturlig at en gammel katt forandrer seg. Det kan man gjerne se ved at den mister muskler, blir stivere i bevegelsene , sover gjerne mer og blir gjerne mindre selvstendig.
Jo høyere alderen blir, dess oftere følger også nedsatt funksjon av indre organer. Kan man oppdage noen av disse nedsatte funksjonene på et tidlig tidspunkt, kan man kanskje øke sjansen for å helbrede eller kanskje også unngå eventuelt sykdommer. Det kan iblant være vanskelig å avgjøre hva som er normal aldring hos katt eller hva som en begynnende sykdom.
Det er derfor å anbefale at man kommer til årlig seniorkontroll med katten fra den er ca. 8-9 år gammel.
Vi gir deg også gode råd hva angår foring og stell av eldre katter.

Siste stund

Dessverre kommer dagen da man må ta farvel med kjæledyret sitt. Dette er ofte en vanskelig avgjørelse for deg som eier og ta ,men som dyreeier har du også et ansvar for at den får en verdig avslutning på livet. Du kan gjerne få snakke med en veterinær, (som gjerne kjenner katten din) og hjelpe deg til å ta en beslutning.
Når du kommer til oss for å få avlivet katten din, vil du bli henvist til et eget rom ,med egen utgang, så du slipper å gå gjennom resepsjonen når det er overstått.
Dyrlegen vil forklare deg hva som skal skje.
Katten vil først få en beroligende sprøyte, så den sovner stille og fredelig. Dette tar gjerne 10-20 min. Den vil så få satt inn en kanyle i en blodåre i et av bena og dyrlegen gir avlivingsvæsken gjennom denne.
Dyrlegen lytter deretter på hjerte for å forsikre seg om at det har sluttet å slå.
Iblant kan det komme noen reflekser i musklene etter at katten er død, og tarmen og urinblæren kan tømmes, ettersom musklene slapper av. Dette er helt naturlig.
Mange vil gjerne sitte hos katten en stund etterpå, og det må de så gjerne.
Ønsker du ikke å være tilstede under selve avlivingen, så får du naturligvis slippe dette.

Kremering

Alle dyr blir sendt til kremering. Du kan selv velge om katten din skal kremeres felles med andre dyr, eller du kan få enkelkremering. Mange ønsker dette, og kan få katten hjem i urne om de ønsker det .Du kan selv velge hva slags urne du ønsker. Man må regne med at det tar 6-7- uker før urnen kommer i retur fra smådyrkrematoriet. Noen har også mulighet til å begrave katten selv, og da hjelper vi deg med å pakke den inn før du reiser hjem.